Asha Niketan Hospital

I går gkveld var Apurva, hennes fetter og jeg på et lite sted der du betaler for å komme inn. På området er det masse boder mange sener og du kan spise så mye du bare vil! Når du setter deg ned forran en sene starter det en danseoppvisning med en gang. På et av stedene var det en liten jente som dansens max 6 år gammel, hun danset som en voksen med rikking på hoftene neistet på puppene og det hele. Jeg fikke så vondt av denne så barn sakl ikke gjøre det. Uansett ente opp med at fetteren til Apurva og jeg ble med å danse utrolig festlig å stå å bli lørt idisk dans av en så liten jente! deretter satt vi rundt et stort bor. De som serverte spurte om jeg ville ha en stol, hallo jeg er da ikke så prippen. Vi satt alle på gulvet fikk mange små skåler, og med en gang du hadde spist opp noe i den ene kom de å fylte på med en gang. De spurte Apurva om jeg ville ha kin og gaffel, da lo hun og sa jeg var mer indisk enn noen annen og det å spise med hendene var ikke noe problem for meg. Jeg har diskutert masse med Mannen til Apurva også dette som går på at det ikke er pent å stirre. Men noen ganger stirrer mann av eundring, men utfordring er at de som blir stirret på vet ikke hvorfor man stirrer. Så bør man gå bort og fortelle det man tenker og hvorfor man setirrer? Det har seg slik at jeg ikke lenger legger merke til alle som ser på meg, for det gjør de hele tiden! I går kom det en jente bort til meg og så «du har de vakreste øynene jeg har sett» det er grit hun kan få stirre hehe. På vei tilbake til Bhopal i dag så jeg to store lastebiler som hadde veltet og en annen som hadde knust hele fronten og på et fjerde sted en motosykkel som hadde blitt påkjørt. Ikke trykt å kjøre her! Det er derfor Apurva altid leier bil med jofør når hun skal på langtur. Nå skal jeg ut i byen med Fetteren til Apurva som ble med oss tilbake. Apurva måtte uansett betale sjoføren for hele dagn så da må vi jo benytte oss av det.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet og mye har skjedd de siste dagene. Akuratt nå sitter jeg jeg i Indore og på en meget hard sofa… Senger sofaer alt er bare planker med stoff på her. Jeg er her sammen med Apurva og hennes mann. Begge to skulle jobbe her i to dager så de syns det var en yppelig anledning for meg å oppleve enda en by. Det er 3,5 mil innbyggere i denne byen, før var denne byen full av trær nå har de kuttet ned nesten alle. Men til sammeligning planter de trær hver eneste dag i Bhopal. Så her er det en av de byene i India med mest forrurensing så nesten alle går med tørkle forran ansiket når de går i gaten. Folk benytter lange armer og lange bukser for å unngå å bli helt dekket av skittet støv. Utenom det er denne byen full av store nye bygninger og angske så rene gater i den nye delen. Vi skulle bodd på Hotell men ble invitert til å bo hos fetteren til Apurva… Ganske bra beliggenhet, bare gangavstand fra alle de store butikkene og kinoene så i dag skal jeg på oppdagelses ferd på engenhånd. Gelder meg.
Ellers har de siste dagen bestått i å tilbringe tid sammen med søstrene i klosteret, de er bare helt utrolige. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg har ALDERI sett så store smil på så mange ansikter når jeg kom dit på søndag! De var derimot veldig lei seg for at jeg ikke skulle bo hos dem. Etter et par dager har de sett at jeg blir tatt godt vare på av Apurva og da slapper de litt mer av. De har Bygd et nytt bygg på sykehuset. Fantastisk fint. 24 enerom med toaletter, brede korridorer, rampern ned til uteplassen og terasser. Alt er flislakt. Og sengene der er helt nye og fine. Dette sakl bli et sted for eldre syke mennekser som trenger tilsyn hjelp og trening. Hele dette bygget med alt innhold og møbler kostet 2 mill kr. Det eneste de mangler der nå er en heis over de tre etasjene. Det er laget plass til den men de må spare penger, for den kommer til å koste ca 50000 kr.
Pengene pappa donerte sist vi var her, har de benyttet til 4 nye sug. Bygd et nytt postoperativt rom med nye senger, og en del annet utstyr på operasjon stuen. Jeg er helt imponert de har tatt vare på alle kviterene for de tingene de kjøpte for de pengene. Jeg gelder meg så mye til å se hva de får ut av de pengene vi har donert nå. De var sååååå takknemlige at vi kunne ha så store hjerter og donere penger til dem. De vet ikke enda hvor mye det er.
I går var det min bursdag det startet med feiring på tirsdag da Apurva og mannen holdt meg våken til kl 24.00. Jeg ble servert Votka og Sprite, når kl ble 24.00 satt de på bursdagsang og kom med kake med lys på. En fantastisk kveld. Litt tung start på Onsdagen grunnet kvelden før men jeg hadde en lang dag forran meg. Jeg dro til Klosteret der de hadde bakt Sjokolade kake. Etter den oppskriften Eline, Lina og jeg ga dem for 5 år siden. De sang for meg og sa e hadde en engen bønn for meg på morningen. Jeg fikk til og med bursdags gave, de er bare helt utrolige. Jeg går aldri alene når jeg er der, alltid en som vil snakke eller vise meg noe eller bare sitter og slappe av. Det er en perfekt kombinasjon, jeg kan komme å besøke dem for deretter og oppleve et totalt annet liv sammen med Apurva og Sameer. De tar meg med på så mye og jeg har mulighet til å fortelle dere alt og dere orker antagelig ikke å lese alt heller. Men i går kveld dro vi ut for å spise kl 22. For da opner en ehl gate seg for mat traller hvor du kan få alle typer retter med indisk mat. Det er helt trykt å spise for de lager det der og dag. På dagen er gaten full av smykkebutikker og kl 22.00 stenger de og alle de andre trallene kommer frem. Fantastisk opplevelse vi gikk fra tralle til tralle kjøpte en rett hvert sted, dele det for deretter å gå til neste. På den måten vikk vi smakt på masse. Nokk for denne gang. Er det noe dere lurer på bare å spørre. Huf tiden går altfor fort…. Jeg vil se og oppleve så mye mer!

Skrevet på toget på vei til Bhopal!

Nå har turen min på egenhånd begynte. Det ginger frem og tilbake, støynivået er høyt og det er masse forkjellig indisk og vestlig musikk som spilles fra mobiltelefoner rundt om kring i vognen. Turen startet meg at folk prøvde å finne plassene sine men det var for få. Det viste seg at det var flere turister som hadde godt på feil tog og dette fant vi ikke ut før toget hadde begynt å kjøre så de sitter i gangen nå. Fascinerende at dette landet hvor man skal dekke seg til er det helt akseptabelt å vise magen under sarine og det er ikke alltid at disse magene er like smigrende for å si det slik. Toget dro fra stasjonen 06.17. Perfekt tidspunkt. Slommene ligger ofte rett inntil toglinjen, og når man kjører sakte forbi kan man virkelig få et inntrykk av deres morgen rutinener. Mennene sitter på rekke og rad og gjør fra seg på blikkbokser eller rett på bakken. Toget kjørte nesten litt for sakte, er du intresert i å se rett i underlivet til mennene var i det noe problem for å si det slik. OG de sitter der helt uforstyrret. Har vert med på dette toget før men altid like fascinerende å gå på do når hullet i bakken går rett ned på bakken. Nå fikk jeg et brett med frokost. Gelder meg til litt mat! Moca skulle ta et fly hjem kl 0715 derfor ble vi hentet på Hotellet kl 0345. I går spurte jeg gjentatte ganger om jeg skulle bli med da. Og jeg fikk et klart ja til svar. Det viste seg i dag tidlig at jeg ikke skulle bli hentet før kl 0515 og at han vi snakket med i går var vikar for han som pleier å ha ansvaret. Men jeg ble med måtte bare vente litt ekstra lenge på togstasjonen. Hadde veldig hyggelig selskap av han fra firmaet. En 24 år gammel mann som giftet seg når han var 22år. Hadde en datter på 11 måneder. Helt nydelig fikk se bilde. Han fortalte at han begynte å jobbe for dette firmaet på grunn av at det egentlig er et sør indisk firma og der er de så vennlige og setter kundene først. Han fortalte med et stort smil at han skulle være reiseleder for en gruppe med eldre mennesker i februar. De hadde betalt ham 70000 rupi ca 10000 kr. Han skulle bo på hotellene disse menneskene skal bo på så 50000 går til hotell og reiseutgifter. Han skulle få bo på 5 stjernes hotell for første gang, han skulle få reise til Varanasi for første gang og han skulle fly for første gang. Det er jo helt fantastisk. Når jeg satt på toget sto han utenfor og vinket iherdig med et stort smil om munnen. Det finnes noen helt fantastiske mennesker her i India. Nå skal jeg se hva dette matbrettet mitt har å tilby.Reisebrev nr 4

Reisebrev nr 3

Torsdag: Ikke dårlige i magen enda det er jo helt supert! Fernet gjør susen! Nå sitter jeg å har utsikt over den hellige elven Gangis. Bilen kunne ikke kjøre helt frem til hotellet, stakkars lille spinkle gutten/mannen som bare sekken min opp alle de trappene. Natt toget gikk veldig greit vi møtte på et stort reisefølge, god balndig  av mennesker fra hele verden. Vi fikk derfor byttet til oss plasser ved siden av hverandre, til vår lettelse. Rart med disse Indierne de snakker veldig laft normalt, men de som sov ved siden av oss vekket hele vognen kl 05.30 med å sette på høy indisk musikk og snakket utrolig høyt… og det varte til kl var 0800. Godt sovehjerte som jeg har klarte jeg å sove videre, litt verre med Monica. Av alle menneskene vi har møtt underveis er det blandede følelser om Varanasi, og det kan jeg godt forstår det er en by preget av smale veier med mye søppel fattige mennesker og dyr. Det er det i resten av India også men her følere jeg ikke at du kan stole på menneskene.  Ser veldig frem til å bli vist byen av noen som kjenner den.

Hotellet er et lite men hyggelig hotell hvor du bestiller mat i resepsjonen for deretter å få den servert hvor du vil på hotellet. De har ingen kontakter på rommene så alle lader siden elektriske duppeditter rundt om kring i første etasje. Utrolig gald for alt jeg har fått opplevd på disse dagene. De har vert lange og fylt med opplevelser, samtidig må jeg innrømme at jeg gelder meg masse til å komme til Bhopal.

Dagen i dag fredag startet vi med båttur på Gangis kl 0600. Soloppgang helt fantastisk. Det gir en egen stemning når en er hvordan folk lever livet i fred og ro, og utfører sine ritualer. Helt urolig at selv om det er 15mil bakterier i denne elven (i Norge er det anbefalt å ikke bade hvis det er mer enn 500) bader de for troen deres er høyere og sterkere enn hva fornuften forteller de. Det siser at de tenker at elven passer på de og gir de mer godt enn hva bakterien kan skade dem.  Vi så døde kuer som føt i elven. Mennesker som ble kremert. Hehe og når vi ble dratt med inn i noen små smug ble Monica dasket i ansiktet av halen til en ku… stakar hun er ikke gald i Fernet, men når hun kom hjem tokk hu et stort glass. Veldig rart men Kuene her er utrolig mye større og fetere enn alle andre som jeg har sett i India lurer på om det kommer av at de har mer mat her (søppel)?

I morgen går turen tilbake til Delhi med fly, før Moca drar hjem søndag og jeg tar toget videre til Bhopal!

Kingfisher er vår gode venn… de har det over alt og det smaker godt!

Nå jeg seg sett Taj Mahal for tredje gang i mitt liv, fortsatt like fantastisk. Vi fikk også sett baby Taj, og ikke minst The red fort som var helt supert innvendig! Hotellet vi bodde på har jeg bodd på før. Vi var overlykkelig for at det var basseng der, 30 grader og strålende sol er varmt, men isede ente vi opp med å ta dobbel masarsje, etterfulgt av stim bad og dusj… hodemasarsjen kunne de droppet (bare dunkin på hode) men ellers helt fantastisk. Vi avsluttet kvelden med en romantisk middag på taket av hotellet, med fyverkeri og fantastisk mat(her feirer de alt og nå  gikk folk rundt på gaten og kastet farge pulver på hverandre og mange korps som spilte). Ganske så romantisk kveld. Bilturer har vi blitt vandt til. Sjoføren vår er super kul, han sier vi ikke må kjøpe noe av det gaidene viser oss men heller kjøpe på steder han viser oss… hummmm regner med han får penger for det istede for gaien… men det er greit. Utrolig rar vei vi har kjørt på… egentlig ikke vei… litt asfalt så store steiner så asfalt… de bygger ny vei mellom Agra og Otsha, så for øyeblikket kjører man litt på vei og litt på ja områder ved siden av. Oppps der sa det ”bang” ved siden av oss, en ku sto dessverre i veien så en mann på motorsykkel gikk i bakken.

Hotellet o Orchha er absolutt å ambefale et gammel Britisk palass. Trist basenet var fult av dyr… Omringet av mange gamle og flåtte templer. Helt stille, bare lyder fra et massivt fugleliv. Under middagen fikk moca og jeg en lapp av en stakar gutt som ikke snakket engelsk…… det sto skrevet ” prøvede å si hei dere svarte ikke, håper dere ikke har hatt noen vonde opplevelser i India, beklager det dårlige lyet her”….. så vinket gutten oss med…. Ja det var nesten ikke lys men dette forsto vi ikke noe av. Viste seg at det var to Indiske militær men som hadde prøvd å si hei men vi hadde ikke reagert og de ville spandere noe å drikke på oss, så da har vi opplevd det. Orchha er absolutt et sted jeg kan anbefale, veldig rolig fantastiske templer, vennlige mennesker ja de har alt!

Vi syns det har blitt veldig mye bil, sightsing og tidlige morningen, og velig lite tid for oss selv. Men i dag ordnet det seg vi fikk 2 timer med basseng sol og øl før vi skulle på en danseoppvisning. Supert.

Jeg velger å ikke skrive så mye om hvordan verden er her nede det går ikke ann å forklares. Trafikken, den intense varmen og lukten og følelsen kan ikke beskrives med ord eller bilder.  Jeg bare elsker dette landet. 

I morgen går turen til de eroitiske templene for deretter å ta nattoget til Varanasi. Ser frem til en natt på tog hvor jeg skal prøve å få litt sovn mens jeg ligger oppå sekken min det blir bra… not men det er en del av opplevelsen.

Våre to første dager i Delhi er snart over. I morgen tidlig blir vi hentet av vår sjafør kl 0700 da går turen videre til Agra. Disse to første dagene i Delhi har gått super fort, samtidig som vi har opplevd masse!
Første dagen ble vi kjørt rundt og så alle ”må se severdigheter”. Da dette er min tredje gang her har jeg jo sett alle disse før. Når gaiden vår fant ut det tokk han oss med på Indira Gandhi Memoorial Museum. Hvor vi fikk se hvor Gandhi bodde og ble skutt. Veldig bra! I dag gikk turen til Old Delhi. MÅ si at mosekeene i India ser nesten helt like ut så det var ikke SÅ spennende. Men livet i gamlebyen er totalt annerledes enn i New Delhi. Veiene er veldig smale, ledninger henger over alt, og det er stappfult med mennesker. Jippi vi så en ape når vi var på ”sykkeltur” igjennom gatene (Vi satt på med en sykkel vi syklet ikke selv). Bra Monica ikke er lettskremt, jeg har en uvane med å snakke med Indier og følge med hvis det er noe bra de vil vise oss. Jeg blir mer og mer sjarmert av dette landet for hver gang jeg kommer hit. Bare å stå i gaten og se så store forkjeller som super fine biler, overfylte forfallende sykler og tynne, skittende gamle menn som sitter midt i veien.
Gelder meg til å dra videre i morgen, skal bli deilig å slippe å krysse veien utenfor hotellet vårt igjenn… vet aldri om vi kommer over på den andre siden leven…

Noenav stedene steder man må se i New Delhi: Inia gate, Rashtrapati Bhavan Lotus Tempel

14. okt går flyet
15. okt og 16. okt i New Delhi
17. okt Reiser vi med bil til Agra
18. okt Kjører vi til Orchha
19. okt kjører vi til Khajuraho
20. okt tar vi natt tog til Varanasi
22. okt Oppleve Varanasi
23. okt Flyr vi til Delhi
24. okt Monica reiser hjem og jeg tar tog til Bhopal der jeg skal tilbringe tiden alene til min lillebror ankommer 3 nov.
4. nov tar vi fly til Cochin i Kerala, der vi skal reise litt rundt før vi tar flyet til Delhi 12. nov før vi flyr hjem til Norge 13 nov. Kl 17.15 er jeg tilbake på norsk jord!

Torsdag 14 oktober letter flyet! Det er ikke lenge igjenn nå. Sommerfuglene begynner å spre seg i magen, og jeg begynner å virkelig glede meg.

Tusen takk til alle de som har gitt bidrag til sykehuset. Summen bare øker og øker, det er helt fantastisk! Minner om at det enda ikke er for sent. Jeg kommer til Bhopal 24 okt, så det er mulig å sette over penger frem til den datoen.

Jeg er så heldig at jeg har fått låne kamera av pappa, så da satser jeg på at dere kommer til å få et bra innstrykk av hvordan det er der nede nå.

Reiseplanene mine har endret seg litt undervei. Jeg reiser først 10 dager med Monica Wexelsen. For deretter å reise ned til Bhopal der jeg skal bo litt på klosteret og litt hos Apurva (en lege jeg kjenner der ned). Så går turen sørover der jeg skal tilbringe 10 dager med min lillebror Lars Peter. Så disse fire ukene kan ikke bli noe annet enn helt fantastiske. Endelig skal jeg reise tilbake!